Vinternatten

En søster og en lillebror vandrer gatelangs på leting etter mat.  Søppelkassene er tomme, og helgen er fortsatt noen timer unna. Det er et halvt år siden mamma satte dem fra seg under broa og sa hun snart var tilbake. Hun kom aldri tilbake. Lillebror gråter fortsatt hver natt etter henne. Søsteren føler bare forakt.

Byens utesteder gjøres klar for kveldens inntog av feststemte ungdom. Til tross for lett snøvær er uteområdene rigget opp med markiser og varmelamper. Store utegriller skal forsyne gjestene med mat. En guttegjeng gjør seg klare for å erobre byen. De har startet på drikkevarene og ser fotballkamp mens de ser frem til hvor mange damer de skal klare å sjarmere.

Søsteren ber lillebror sitte helt stille under brokaret. Hun skal besøke «onkel» igjen i håp om å få litt penger. Lillebror vet at søster ikke liker å besøke «onkel» og hun er alltid lei seg når hun kommer tilbake.  Søster synger for lillebror før hun drar. Hun synger en sang mamma sang for henne da hun var liten. Det er det eneste positive hun kan huske mamma noengang har gjort. Lillebror legger seg under teppet de stjal fra en butikk i sentrum i høst. Han lukker øynene og prøver å dra til «Evenalia» – drømmestedet han og søster har sammen. Søster sukker og drar.

Guttene er glade. Laget deres knuste motstanderen. Dette skal feires med champagne på byen. De bestiller taxi og drar til sentrum. De går ut av bilen og en av dem kommer borti ei lita jente i fillete klær som løper gråtende forbi. Han kikker etter henne og stusser litt over hva hun gjør ute på denne tiden. Men laget vant, ølet blir varmt og festen har knapt begynt.  Han danser oppover gata sammen med vennene sine og sikter seg inn på favorittutestedet.

Lillebror våkner av at søster sitter og gråter. Hun blør fra munnen og mellom bena. «Onkel» hadde besøk av flere venner denne kvelden. Og denne gang var det ingen penger å få heller, tydeligvis. Lillebror setter seg opp og klemmer søsteren sin. Hun ynker seg, men smiler tappert før hun setter seg bedre til rette, legger lillebror i fanget og vugger dem begge i søvn.

Og vinternatten var kald. På holdeplassen står en guttegjeng og venter på taxi hjem. Kvelden har vært helt perfekt og de korter ventetiden med snøballkrig. En av dem kikker mot brokaret og synes han kan se jenta han møtte tidligere på kvelden sitte der med noe på fanget. Han prøver å fokusere, men beruset og under beskytning glemmer han det fort og løper leende etter vennene sine mens de herjer seg rundt i snøfonnene.

Søster vekker lillebror. Han åpner øynene og ser at hun smiler. Hun er ikke lenger trett, og har ingen blodige sår i ansiktet. Han kikker rundt seg og ser at det er sommer. Så langt øyet kan se er det blomsterenger der hester og andre dyr løper fritt. De reiser seg sammen og ler, og søster sier «Endelig er vi i Evenalia!»

Morgenen etter våkner en gutt med dundrende hodepine. Han husker kvelden før som en meget vellykket bytur med vennene. Hvorfor han våknet så tidlig skjønner han ikke, men han går inn i stuen og setter på tv. Nyhetsvignetten lyser mot ham og en dame med alvorlig mine forteller om en tragisk hendelse i sentrum og setter direkte over til en like alvorlig mann som står utenfor et avstengt brokar. Det knytter seg i magen på gutten da politiet bærer ut to sorte poser til lyden av mannens stemme «…. som sammen med sin lillebror frøs ihjel i natt kun iført en slitt kjole og et tynt pledd, bare 8 og 4 år gamle…»

Skrevet av Per Kjær

(632)

Leave a Reply