Treet

pineEn guttegjeng var ute lille Julaften og hadde det moro. De kastet snøballer på vinduene og dro ut strømkabler til belysningene i hagene. I enden av veien lå et lite, slitt hus der det bodde en gammel dame. Alle barna pleide å erte henne, og guttene fant ut at de skulle skremme henne litt. De smøg seg inn i hagen hennes og klatret opp i grantreet for å se inn gjennom vinduene i andre etasje. Plutselig knakk grenene og guttene deiset i bakken. De skrek, for det gjorde ganske så vondt. Folk kom løpende til, og den gamle damen kom i døra. Da hun fikk se de ødelagte grenene brast hun i gråt. Guttene undret seg over dette da det bare var et tre, men fikk ikke så mye tid til å tenke før foreldrene deres kom og dro dem med seg hjem.

Dagen etter, på julaften, fikk guttene høre at foreldrene hadde vært og pratet med den gamle damen. Hun fortalte at faren hennes døde da hun var liten jente, og hun og moren hadde plantet et granfrø til minne om ham. Det var det treet guttene hadde ødelagt. De fikk også beskjed om at hver gang de fikk ukepenger skulle de dra til den gamle damen og gi henne halvparten av pengene sine. Det skulle de gjøre et helt år som straff. Guttene gikk motvillig med på dette.

Etter hvert som året gikk ble guttene glad i den gamle damen, og de satt ofte og hørte på mens hun fortalte om livet sitt og alt hun hadde opplevd. Den sommeren arrangerte de sommerfest i hagen hennes for alle naboene. Damen smilte og lo hele kvelden og sa hun aldri hadde hatt det så moro før! Men da høsten var godt i gang ble den gamle damen syk og sengeliggende. Guttene kom som vanlig innom og så til henne, og hele nabolaget passet på at alle huslige sysler ble unnagjort for henne. De handlet inn mat for henne og passet på at hun hadde nok ved til vinteren.

Men når desember kom var damen så dårlig at hun ble lagt inn på sykehjemmet. Hun klarte ikke lenger å komme ut av sengen sin og ble dårligere og dårligere. Guttene var innom og fortalte om hvordan husene i gaten ble pyntet til jul og hva de hadde laget av julekaker. En dag hadde de også med seg kaker til den gamle damen, og hun smilte og takket. Guttene så at hun ikke hadde så lenge igjen, men likevel var det en glede som skinte i øynene hennes.

Julaften kom og guttene løp til sykehjemmet for å gi sin siste betaling til damen. De hadde med pakker til henne og julegodt. Da de kom inn på rommet hennes var det tomt. En sykepleier kom og fortalte dem at damen hadde dødd kvelden før. Guttene satte seg ned og gråt på stolene i gangen. Mens de satt der kom en annen sykepleier forbi med en eske. «Denne er til dere» sa hun. Guttene åpnet esken, og der lå det et brev og en konvolutt til hver av dem.

Kjære guttene mine. Dette året har vært det beste i hele mitt liv! Jeg har blitt godt kjent med hver og en av dere og opplevd at dere absolutt ikke er de bøllene jeg først trodde. Dere har gitt meg en livsgnist jeg ikke trodde jeg skulle få oppleve igjen, og jeg er glad dere kom inn i livet mitt. Jeg ble oppriktig lei meg da dere ødela treet mitt, men dere har vist meg at dere virkelig angrer og at det alltid finnes noe ekte og godt i hvert enkelt menneske.
Livet mitt er i ferd med å ta slutt, og min siste gave til dere er konvoluttene her. Jeg har spart på hver enkelt krone dere har kommet med. De skal dere få tilbake. Jeg var aldri ute etter pengene, men å vise dere at man må ta ansvar for sine handlinger. Jeg har sett dere vokse fra rampete gutter til ansvarlige gutter, og jeg er stolt av hver enkelt av dere. Dere vil alltid være mine beste venner!
Med kjærlig hilsen Agnes

(270)

Leave a Reply